Petter Northug Jr. er mannen som alle elsker å hate. Han er mannen som engasjerer en hel befolkning. Han er mannen som snur et land opp ned i løpet av noen få kilometer. Han er mannen som provoserer, gleder og demonstrerer i ett og samme stavtak.
Han er verdens beste skiløper, og skisportens ultimate redningsmann. Alt stemmer med Petter Northug. Han har personligheten, han har modellkjæresten, og han skaper overskrifter overalt han setter fot. Er det noen andre i skisportens historie som har hatt større verdi for et samlet pressekorps, med den kulørte avdelingen inkludert?
Alberto Tomba? Sjanseløst.
Absolutt alle nordmenn har en eller annen tanke om denne 25 år gamle trønderen – fra skilegender som Oddvar Brå og Bjørn Dæhlie til statsminister Jens Stoltenberg, dronning Sonja og kioskinnehaveren på hjørnet. Det samme gjelder for svenskene, finnene, en god del russere, samt et knippe andre vintersportsnasjoner.
Når over 150 000 mennesker stiller opp for å hylle ham under en medaljeseremoni på Universitetsplassen i Oslo blir det hele åpenbart: Petter Northug er den største stjernen vi har i Norge. Uansett sport, oppnåelse eller beskjeftigelse.
Han er gullgutten fra Mosvik, og verdt flere hundretalls millioner for FIS, det internasjonale skiforbundet.
Og det kan selvsagt ikke gå upåaktet hen i jantelovens mekka. For mens de fleste andre nasjoner hadde forgudet Petter Northug for den han er, blir han raskt gjenstand for kritikk og spekulasjon på hjemmebane. Her i Norge skal man nemlig holde kjeft, og utvise verdighet i henhold til noen forskrudde normer fra en annen tidsepoke.
Skjønt, innerst inne elsker Ola Nordmann alt denne mannen foretar seg. Ola Nordmann elsker å vinne, og spesielt over svenskene. Problemet for den internasjonale skisporten er at dette er og blir en minoritetssport sett i sammenheng med andre verdenssporter.
En hel verden vil aldri la seg engasjere av en nabokamp mellom Norge og Sverige, spesielt ikke når det ser ut til å prege hvert bidige mesterskap. Skisporten, med langrenn i høysetet, må først og fremst besørge at den nåværende interessen blir vedlikeholdt. Det er mer enn nok.
Introduksjonen av eksempelvis sprint og Tour de Ski har allerede gjort underverker, men det må mer til for å forsterke og øke interessen for internasjonal langrenn. På et eller annet vis må sporten klare å dyrke frem en profil som vekker begeistring langt utover landegrensene her i nord-Europa – en slags Usain Bolt, Michael Schumacher eller Mike Tyson.
Vent, han er jo her allerede! Og han har kommet for å bli. Han er trolig noe av det største som har skjedd vår nasjon siden Olav den Hellige, men for skisporten er han enda større. Vi snakker Messias her. Messias fra Mosvik.
PS: Denne artikkelen er ikke sponset av Red Bull.
